I går besteg USAs president verdens talerstol i FNs 63. generalforsamling. Her skulle han holde sin avskjedstale til verden etter sin tid som president. Jeg må bare si en ting: Samme hva som skjer i høstens valg, verre kan det ikke bli!
Jeg er glad i USA, og det river meg i hjertet at et så viktig land i verden er ledet av en slik president. Hvordan er det mulig at et stort, kunnskapsrikt, rikt land kan ha en president som:
- Mener ”kampen mot terror” er den største utenrikspolitiske utfordringen i verden.
- Mener kampen mot sult og fattigdom er uviktig.
- Som ikke er i stand til å ha en visjon om hvilken rolle FN og det internasjonale samfunn skal ha i tiden framover.
- Som bare klarer å si ”vi jobber med det” når verdensøkonomien vakler (etter hans knefall for finanslobbyens ønske om å ikke bli regulert).
- Og tilslutt klarer han i løpet av sin femten minutters tale å la være – med de utfordringe r verden i dag står ovenfor – å nevne ordet ”klima”.
Sorry George – verden vil ikke savne deg.