Av og til er det spennende å tenke: Hva om det hadde skjedd noe helt annet?

Det slo meg når jeg stod og kikket på FN-bygget. Al-Qaida har jo tidligere hatt FN som mål for sine terrorhandlinger. Da ikke rettet mot New York, men mot utenlandske stasjoner.

Hva om det hadde kommet et tredje fly innover New York 11. september 2001. Og at det flyet hadde rammet høyblokka til FN. Hvordan hadde ”krigen mot terror” blitt da? Hvor stor ville den internasjonale støtten blitt? Og hvordan hadde Irans rolle vært i dag? Krigen i Irak har jo egentlig bare en ”vinner”, og det er Iran.

Det er nok ikke sannsynlig at det hadde skjedd. Heller ikke ønskelig. Men tanken er verdt å dvele ved.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag begynner årets Generalforsamling i FN og i går var det såkalt høynivåmøte om Afrika i den samme salen. Det betyr at de fleste statslederne er til stede i New York. Det innebærer igjen at hele byen virker avstengt. Det kryr av enorme mengder av New York politi på hvert eneste gatehjørne på hele midtre del av byen. Byen virker ”okkupert” av viktige statsledere. Den som er årsaken til det meste av oppstyret, George W. Bush, holder sin siste tale til verden i dag. Likevel sperret han av hele FN og halve New York fordi han skulle bevege seg igjennom byen.

Når jeg sto der ved sperringene og konstaterte at vi ble for seine til vårt møte i UNDP, ble jeg uendelig glad over å være politiker i et land der jeg kan ta trikken på jobben. Der statsministerens, presiden tens og Kongens bevegelser ikke påvirker trafikken i byen jeg bor i. Ja, det er godt å bo i et land der det er mulig at en avis lager hovedoppslag på at samferdselsministeren kanskje brøt fartsgrensene, mens dette i mange andre land ville bli oppfattet som komisk.

Dette er ikke bare søtt, sjarmerende og billig. Det er først og fremst en enorm styrke for demokratiet, at det er mulig for enhver borger å si hva de mener til en politiker og at politikere lever vanlige liv blant vanlige mennesker. Det innebærer at politikernes rolle som ombud for sine velgere blir mulig å gjennomføre på en skikkelig måte. Og sist men ikke minst: Rommet for konspirasjonsteorier minker enormt.

Dersom du bor på Grünerløkka i Oslo og ser Kristin Halvorsen på Kiwi, eller du tar trikken hver morgen med Odd Einar Dørum eller du støter på Carl I. Hagen på IKEA, blir det vanskelig å lage teorier lik de som oppstår i USA. Som at månelandingen var laget av Hollywood eller at 11. september var regissert av Georg Bush. Eller som en cowboy i Laramie, Wyoming, sa til oss nordmenn: ”Det med sånne klimagreier er bare noe staten har funnet på for at bensinen skal koste mer.”

La oss bare håpe vi kan beholde det norske folkedemokratiet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg tenkte at det var New York som skulle stå i hodet mitt når jeg landa i denne fantastiske byen. Beskrivende nok, i vår globaliserte verden, var det helt andre tanker første kvelden i New York (se VGs bildeserie).

For litt over et år siden bodde jeg på Marriott Hotel i Islamabad, derfor gir bildene derfra et solid søkk i magen. ”Krigen mot terror”, som USAs president startet etter angrepet på New York, viser igjen at det er først og fremst landene i Pakistans region som lider under terrorens mareritt. Det skjøre demokratiet i Pakistan blir stadig mer presset, noe bildene fra Islamabad i helgen viser. Ekstra sterkt blir det når man tenker det er ”mitt” hotellrom som brenner ….

Men det jeg egentlig hadde tenkt og skrive, er at jeg er i New York på vegne av Stortinget for å delta på FNs 63. generalforsamling. Her blir jeg fram til 16. oktober. I denne tiden aktiviserer jeg bloggen min hos VG. Jeg prøver mediet for å se om det er noen interesse for dette, og om dette er en kommunikasjonsform som passer for meg. Gi gjerne dine innspill.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende