Jeg står på Times Square og en mann kommer bort til meg: "Do you like black people", spør han. Jeg tror han prøver å få folk inn på et stand-up show med en svart komiker. Men for meg som nordmann høres spørsmålet veldig rart ut. Foran Oslo Stand Up festival ville vel spørsmålet ”liker du bergensere eller de fra Askøy”, fra en som prøvde å få folk til å se Dagfinn Lyngbø, fått meg til å stusse.
Med en svart kandidat til presidentposten har rasisme og de svartes sak selvsagt vært et tema i valgkampen. New York Times hadde noen interessante tall om dette her om dagen. Deres tall viste at blant de hvite var det 6 % som tenkte å stemme demokratisk, men som ikke ville gjøre det fordi Obama ”ikke er hvit nok”. Det kan føles som et ganske stort tall, men det kan også virke som det er det som har gjort at han egentlig har ligget litt etter de tallene som dagens økonomi og demografi i utgangspunktet ville gitt ham.
Generelt sett har det vært relativ lav valgdeltakelse blant den svarte befolkningen i USA. De svarte har i nyere tid ”alltid” stemt demokratisk. Oppslutningen blant svarte i dag er ca. 95 % for Obama og 2 % for McCain.
Identitet knyttet til hudfarge er vanskelig å forstå for nordmenn på besøk i USA, og kanskje spesielt i New York. Og det er klart at når forskjellene for få generasjoner siden var slaveri, så er selvsagt dette sår det tar mye lengre tid å lege enn et par generasjoner. Men kanskje kan vi håpe at en president med afrikansk far (selv om han kom til USA for å studere – ikke på et slaveskip) kan være med å lege de sårene som dette har laget i det amerikanske samfunnet.